[Carrera]

Å få velment hjelp og råd er vel og bra, men det er endel ting som jeg tenker spiller en stor rolle her.

Først og fremst hvordan råd og hjelp blir lagt frem. Er det pekefingeren som kommer frem, og en ordlegging som blir veldig nedlatende og belærende, så blir det ikke godt mottatt.

Så er det også litt dette med å vurdere situasjonen. Hvorfor blir temaet tatt opp? Er det for å tømme seg, og kanskje få et klapp på skulderen og litt medmenneskelighet, eller er det for å kanskje søke etter hjelp?

Jeg tenker at det er lov å syte og klage litt. Tømme hjertet for litt grums. Det er terapi det også. Og da tenker jeg at det er best at den som får klagestormen holder alle gode råd for seg selv, inntil videre. Da er man der for å lytte og vise litt medmenneskelighet. Og så, når tømmingen er over, da kan man tilnærme seg med gode råd. "du, hør her...jeg har et par tanker som kanskje kan hjelpe deg. Vil du høre?"

Nå er ikke jeg en person som hverken blogger eller utbroderer på fb. Om jeg har problemer av noe slag, så tar jeg det med venner eller familie, altså folk som kjenner meg og som automatisk vet om jeg er ute etter litt støtte eller om jeg er ute etter hjelp.

Jeg velger også ut litt hvem som får høre hva, når. Jeg har venner som med en gang er løsningsorienterte og jeg har de som evner å bare være der. Trenger jeg forslag til løsninger og ikke medlidenhet, så går jeg til den løsningsorienterte, og trenger jeg medlidenhet et øyeblikk, uten løsninger, så går jeg til de andre.

Jeg har fulgt den andre tråden fra første stund, og jeg kan innrømme at jeg har reagert på endel meninger i den. Ikke fordi at meningene er feil, eller vondt ment, men fordi at i min verden er det å sparke noen som allerede ligger nede. Pluss det å uttale seg så bastant over ord som er skrevet på nett.

Blogger, forum og internett generelt er litt skummelt sånn, for man mangler det personlige inntrykket av skribenten, og man kan derfor ikke føle på hva personen egentlig vil med det h*n skriver.