[Carrera]

Er det snakk om en kaninunge her? Da tror jeg fint den kan venne seg til nærværet av hunder. Noe verre kan det vel være med hundene, men jeg ser ikke bort fra at de også kan venne seg til kaninen, og dermed la den være i fred.

Vi har kanin, og når vi har besøk her med hund, så må vi lukke døren inn til kaninen. Det er to hunder som er/har vært her jevnlig, og de hadde nok tatt knekken på kaninen tvert om de fikk sjansen.

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Kaninen er antakeligvis vettskremt for hundene. Noe annet er svært usannsynlig med mindre kaninen har vokst opp med hunder. Kaniner er byttedyr og reagerer ofte med å ligge helt stille når de blir redde. De kan se rolige ut, men er gjerne paralyserte av redsel.

Hund og kanin kan gå bra, men min erfaring er at det er en vanskelig kombinasjon, spesielt med hunder med utpregede jaktinstinkter.

Jeg regner ellers med at dere har tenkt grundig gjennom hvorfor dere skal ha kanin og hva formålet med anskaffelsen er? Kanin er nok det mest misforståtte kjæledyret vi har og det er særdeles dårlig egnet som kosedyr for barn, iallefall om man bryr seg bittelitt om hvordan kaninen har det. Det er få ting som er tristere i en kjæledyrsammenheng enn kaniner som tilbringer sine liv innestengt i trange bur for kun å slippe ut hver gang et barn finner det for godt å herje med den. Kaniner hater å bli løftet, båret og det er direkte naturstridig for de å bli holdt fast på fanget.

Det kan godt hende du vet dette like godt som meg, men jeg benytter anledningen til å spre litt folkeopplysning.

Og jeg må da bare protestere på endeel av det du sier her...

Vi har kanin, og han og hans adferd tilsier ikke noe av det du skriver her. Vår erfaring er at de egner seg godt som kjæledyr.

Vår bor inne. Vi har bur til han inne på et rom, og han får gå løs inne på stua mange ganger om dagen.
Han elsker å bli løftet opp og tatt ut, så lenge vi løfter han riktig. Det vi har merket oss et at han ikke liker å ha bakbena i løse lufta, men legger vi en hånd under bena dens, så slapper han av.

Det samme med å sitte på fanget. Vi har tilbrakt timer i sofaen her med kaninen på fanget, og han storkoser seg. Snuser litt rundt i begynnelsen, og så krøller han seg sammen og slapper godt av. Han kan legge seg godt til rette, med snuten vendt mot en hånd, og så legger han seg til og sleiker oss. Det er heller ikke uvanlig at han sovner i fanget på oss.

Når han fyker rundt på gulvet her, så hender det at vi legger oss ned på gulvet sammen med han. Da kommer han bort til oss. Hopper litt rundt oss, tar gjerne sats og hopper noen runder opp på magen vår, eller han kan finne frem til ansiktet vårt og gir oss en liten vaskerunde med tunga si. Og til sist så legger han seg enten tett inntil oss, eller hopper opp på magen vår og legger seg til der.

Han trives også godt inne i buret sitt, så lenge han har høy. Og kommer vi inn til han, så er han på plass foran åpningen på buret, ikke nødvendigvis for å komme ut, men gjerne bare for å få en kos. Jeg og han har en fast kveldsrutine hvor jeg setter med ned og stryker han på hodet. Etter litt så vrir han hodet unna for å slikke meg på hånden, før han igjen plasserer hodet i posisjon for en ny runde klapp fra meg.

Han bor inne på syrommet mitt og når jeg sitter der så får han noen ganger komme ut på gulvet. Da holder han seg rundt bena mine, og han er så fornøyd med å ha selskap.

Vi kjenner flere med kaniner, og alle sier det samme: de er sosiale og hengivende dyr, og de elsker å bli dullet med, så lenge de er vant med dette fra de var små.