*overskrift sensurert av foreningen for sarte sjeler*
Altså; ei stålseng krymper ikke, sant? Ei heller blir plankene i bunnen av senga nesten en cm lengre ila ei uke, sant?
Vel, om dette er sant, så vil jeg ha en forklaring på følgende:
Vår svarte stålseng ble demontert i forrige uke, for å flyttes over på nytt rom. Og siden dette rommet ennå ikke var ryddet slik at det var plass til senga, så ble den stuet vekk, og undertegnede har sovet på madrass på gulvet. (sammen med planker, tapetrester, malingsspann, etc...)
Og så i dag; jeg hadde fått ryddet rommet, og gikk igang med å montere senga.
Monterte sidebjelkene til gavlene, satte på noen ekstra støtter langs gavlene, fikk montert støttebenbjelken, med tilhørende stålfjær som går over midten av hver sengeplass. Ikke mer enn en måte å montere på, enkelt og greit.
Og så skal jeg ha på plass bunnene...
Henter dem og går i gang, men oppdager fort at de slettes ikke vil på plass...de er mellom en halv og en hel cm for lange plutselig
Jeg presser det jeg er i stand til, men ikke pokker. Jeg løsner alle skruer, i håp om at bunnene skulle inn FØR man skrudde til, men nei da; ikke faen...
Jeg blir etterhvert rimelig heit i toppen, og glosene som ramler ut av meg, egner seg ikke her...(tenker så langt at jeg lukker døra, så ikke jentungen og venninnen hennes hører meg )
Jeg svetter, og har mest lyst til å bli vodelig. Får lyst til å rive noe i fillebiter.
Jeg vurderer å hente fyrstikker, men konkluderer med at stål brenner jævlig dårlig, mens huset derimot...
Jeg vurderer også seriøst å åpne vinduet og hive faenskapet ut.
Jeg er mildt sagt forbanna. Jeg HATER å prakkes med slik MØKK.
Jeg løsner til slutt på den stålfjæra, såpass at jeg får presset noen planker nedi, for ikke pokker om jeg demonterer møkka igjen. Resten av plankene ligger oppå den kanten de egentlig skal nedi, så jeg fikk på madrassene.
Fader, jeg koker bare jeg skriver om dette her 
|