[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nja, jeg kjøper ikke helt premisset ditt. Jeg er enig i at det er bra om ungene leser ny barne- og ungdomslitteratur også, for all del. Men at grunnen skulle være at klassikerne «ikke er det som fenger barna mest» går jeg ikke med på. Grunnen til å følge med på også nyere barne-/ungdomslitteratur, er jo at man kan gå glipp av noe bra (en kommende klassiker! ) – ikke at eldre barnelitteratur automatisk går ut på dato.

Fenger det, så fenger det. Leser de noe de liker, så er det glimrende. Å dele egne minnerike leseopplevelser med ungene er noe som har veldig stor verdi for meg. Og å legge seg opp et sett litterære referanser som også omfatter ting som er skrevet før 2000-tallet, har stor verdi.

Etter som de blir eldre og velger bøker mer selv, er ellers min erfaring at de får masse innputt om bøker som er i tida fra jevnaldringer og skole. Og så kan jeg komme trekkende med gæmlisgreier som jeg liker innimellom.

Jeg er enig, men jeg syns fremdeles det er problematisk at voksne veldig ofte kjøper sine barnebøker til barna, og veldig lite ny barnelitteratur. Små barn er jo til en viss grad prisgitt foreldrenes innkjøp av bøker.

Balanserer man det er det selvsagt fint, men både bibliotektarer, pedagoger og barnebokforhandlere har nevnt dette som et "problem" i flere år. Vi er jo nostalgigenerasjonen, kler barna i dans økodesignertøy, fotformsko, lar dem se gamle østblokktegnefilmer i stedet for nyskapende barnetv og syns det er strålende med Knerten.