[Nyx]

Jeg tror at vi i stor grad saboterer vår egen mulighet til lykke ved å jage etter lykken. Det er et symptom på vår tid, tror jeg.
Vi har indirekte blitt fortalt at lykken er det viktigste i livet. Tenk bare på hva foreldre sier til barn. "Det er ikke så nøye hva du utdanner deg til, bare du blir lykkelig med det!" "Det spiller ingen rolle hvem du forelsker deg i, bare du blir lykkelig!" "Det spiller ingen rolle [fyll inn nesten hva som helst] bare du blir lykkelig!"
På den måten tror jeg at det å være lykkelig er noe som har fått så stor viktighet at det står i veien for seg selv. Mange av oss klarer ikke å kjenne seg lykkelige fordi vi tror at lykke skal være noe konstant, noe livsomveltende. Når lykken egentlig er evnen til å trives med det man har og være fornøyd med det. Lykke er ikke en konstant, det er ikke noe man blir og så fortsetter å være. Det er små øyeblikk. Men vi er så opptatt av å lete etter den, av at det skal være en konstant, noe man må oppnå, at øyeblikkene går oss hus forbi.