[Candy Darling]

Jeg kan si deg hva du ikke må lese. Det er mye mer hett. Nå snakker jeg ikke om leseopplevelse primært, men om standing og allmenndannelse og show off-faktor (etter standarden fra High Fidelity: "It's not what you ARE like, it's what you LIKE!")

Du trenger ikke å lese én eneste bok av Pablo Coehlo. Du kan, selvsagt, hvis du liker kvasiåndelighet, men du kan holde hodet høyt hevet i en hver litteraturdiskusjon og si at du ikke har, og ikke har tenkt til å lese Coehlo. (Jeg har lest én av dem, og angrer hvert sekund jeg har kastet inn i evigheten med den.)

Du må ikke lese én eneste norsk samtidsbok. Du går glipp av noe, synes jeg; siden en del av dem er ganske gode (f.eks. Tillers Innsirkling, Pettersons Ut og stjæle hester, Frode Gryttens Bikubesong og Hilde Lindes Nu jävlar, for å nevne noen). Men det er slett ikke faux pas å se langs sin nese og utbryte at i Norge har vi 5 mill innbyggere; det er ingen grunn til å tro at noen av dem har laget én eneste av de 200-300 beste bøkene du har igjen å rekke å lese. (Dette medfører automatisk et krav om å namedroppe noen store utenlandske forfattere, og minst 2 av dem må være ikke-europeiske.)

Du trenger ikke å lese noen bøker som topper bestselgerlisten. What do they all know, anyway. Er det hypet, er det for massene. Jeg nevner i fleng; Dan Brown, 50 shades of whatnot.

Sist, men ikke minst: du trenger ikke å lese noen bøker med blomster på coveret. Se ellers Coelho.

Da har du luket bort ganske mye som du likevel ikke trenger å skjemmes over å ha valgt bort; og du kan trygt studere neglene dine og tenke ditt - høylytt, så klart, ellers har det ingen effekt - om de som Valgte Feil. Og du er en litterær vinner.