[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg tror allikevel at flaskeposten er med på å gjøre at færre ammer, fordi det føles mer akseptabelt å gi flaske. Det bør iallefall være rom for å diskutere denne mulige konsekvensen. Det er i og for seg greit nok, og jeg mener at de som må gi opp ammingen skal føle aksept for å gi flaske. Men jeg tror altså at jo lettere det er å gi opp, jo vanskeligere er det å lykkes med ammingen. I tidligere tider ammet nesten alle, langt flere enn nå. Og årsaken er enkel, den gang hadde man ikke noe valg. Og det førte til at de fleste fikk til å amme. Dessuten hadde man ikke alle de nymotens hjelpemidlene den gang, som flasker, smokk, pumpe osv, som er til for å hjelpe mødrene, men som dessverre i mange tilfeller også er med på å gi ammeproblemer. Det er klart at ammingen for enkelte den gang kostet fryktelig mye. Langt mer enn hva vi både vil og bør gi. Jeg syns for å være helt ærlig at dette er et lite dilemma. Jeg tror flaskeposten vil føre til at flere begynner med flaske og gir opp ammingen, men samtidig er det viktig at de som må gi flaske får den hjelp og informasjon de trenger. Løsningen på dette er at de som skal yte ammehjelp blir enda dyktigere. Målet er vel at flest mulig skal amme, iallefall de som ønsker det, og samtidig at de skal ha en god ammeopplevelse. Og så skal de som allikevel ikke får det til, få den hjelp de trenger samtidig som de får en god opplevelse med å gi flaske.

ElinM, jeg respekterer deg for dine kunnskaper og din evne til å formidle dine holdninger. Dette er ikke en persondebatt.

Men - hvorfor skal man alltid ta utgangspunkt i den gruppen som kommer til å gi flaske uansett? Flaskeposten er til for alle som flaskemater, være seg en flaske med MM gang i uken fordi mor skal trene, eller fullflasking med MME. Det står ingen anbefaling av flasking fremfor amming, det er ingen sjekkliste der du kan finne ut hva som passer best for deg, slik vi har sett eksempler på fra USA. Det er ingen som tilrettelegger valget om å kun flaske - det mener jeg er noe foreldre tar på egenhånd. Det er likevel viktig at de har kunnskaper i forkant. Jeg er sikker på en ting, og det er at flaskeposten fronter amming i langt større grad enn lignende sider i utlandet. Ingen av bakkvinnene er negative til amming, kun til begrepet fullamming. Selv Gro Nylander har uttalt at litt amming er bedre enn ingen amming mtp antistoffer. Det er derfor viktig for oss at denne informasjonen kommer ut til de som har behov for den - mødrene (foreldrene) som ikke klarer å fullamme.

Når du trekker parallellen til tidligere tider, er jeg nysgjerrig på hvilket tidsperspektiv du har. 50 år? 100 år?

Jeg vil gjerne vise til Spedkost-undersøkelsen til Sosial- og Helsedirektoratet, som ble gjennomført i 1998/99. Den viser at ved 3 mnds alder, ble 70% fortsatt fullammet. Hva med de resterende 30%? Har ikke de rett på nødvendig informasjon for å kunne ernære barnet sitt best mulig? Jeg har ingen oppdaterte tall for hånden, men Nasjonalt kompetansesenter for amming har uttalt at 1-2% av alle kvinner ikke kan amme. Det er nok barn til at manglende informasjon er et problem.

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Jeg tror det er en trend i tiden å være "mot" amming, samtidig som det er en trend i tiden å ønske mer informasjon om flaske og mme. Dette er to forskjellige trender slik jeg ser det. De påvirker kanskje hverandre, men er likefullt to forskjellige. Ser du hva jeg mener? Man kan fint ønske mer info om flaske, og samtidig være positiv til amming, men allikvel er det mange som er så negative til amming. (Vær så snill å forstå hva jeg i denne sammenhengen mener med å være for/mot og positiv/negativ til amming.) På NM har jeg sett mange tråder hvor mme blir foreslått som første og eneste løsning, selv i tilefeller der mor knapt har rukket å komme hjem fra sykehuset med babyen. Jeg syns jeg har sett mer av dette i senere tid. Det er så lettvint og greit å gi slike anbefalninger, og man tror kanskje at man hjelper vedkommende, men man engasjerer seg egentlig ikke så veldig mye i vedkommendes problemer når det er det eneste man svarer. Det blir ofte litt misforstått hjelpsomhet, føler jeg. (Selvfølgelig skal man støtte en mor som må gi opp ammingen, men mor er ikke kommet dithen i de situasjonene jeg snakker om her.)

Jeg har også lest disse diskusjonene, og jeg ser det som et tegn på at den ammeinformasjonen som nå gjennomføres på helsestasjonen, slår feil ut. Jeg kan jo fortelle om mitt eget utgangspunkt?

På helsestasjonen ble jeg vist en film om amming, som jeg mener ikke gav noe realistisk bilde av hva amming egentlig er. Den viste rosenrøde bilder av et diende barn og en nysminket, vakker mor. Den viste svært billedlig hvor synd det var på barn som fikk flaske, ved å vise et gråtende barn ... Etter å ha sett den filmen, visste jeg ikke spesielt mye om økedøgn, melkespreng, såre brystvorter, ammete, ammeinnlegg, nattamming, hormoner, sugetak, pumping, sultne spedbarn, Purelansalve osv. Man kan selvfølgelig spørre hvor mottakelige man er, men jeg tror amming må frontes på en annen måte - vi VET at det er det beste for barnet.

Jeg tror det er nettopp den manglende informasjonen om flasking som gjør at mange oppfatter informasjon om amming som propaganda eller press. Man trenger litt press for å gjennomføre noe som er vanskelig, men man trenger støtte også. Ammehjelpen har gjort en kjempejobb, og jeg er selv svært takknemlig for den hjelpen jeg har fått.

Problemet i amme/flaske-debatten, er at de som har fått ansvaret for å informere og bistå ved problemer, ikke er sitt ansvar bevisst. Dessverre er for mange helsesøstre uvitende om problematikken, og gjemmer hodet i sanden når de møter informasjonshungrige foreldre.