[Inagh]

Jeg så filmen må i kveld.

Nå er jeg litt geek, så jeg henger meg veldig opp i det filmtekniske ( ) og på den siden syns jeg, stort sett, det var en strålende film, spesielt fotografisk.

Jeg er enig med Toffskij i personkarakteristikken - det er Anne Hathaway som sitter igjen som den største for min del - den nakne sårbarheten og nøden hun framstilte. Jeg likte og Hugh Jackman, selv om han ikke er noen direkte stor sanger.

Jeg klarte meg uten å tute gjennom filmen, men må tilstå at tårene trilla lell, under sluttscena.