[Røverdatter]

Jeg ble så oppslukt av Stormfulle høyder denne gangen at jeg ble helt overrasket. Jeg leste den for fem år siden og husker at jeg syns den var tung og fæl og dyster. Kanskje jeg slappet mer av denne gangen som jeg visste hva jeg gikk til. Uansett så koste jeg meg gjennom hver eneste side med den gode historien som finnes innimellom alle de rare, gale, enfoldige og tidvis grusomme personene. Det beste av alt syns jeg er slutten. Den indikerer en ny start for de involverte personene med mennesker som elsker hverandre tilsynelatende mer sivilisert og som er gode mennesker innerst inne.

En ting som irriterer meg er at den har tittelen "Stomfulle høyder" på norsk når det inni boken hele tiden refereres til Wuthering Heights. Det er jo et stedsnavn så hvorfor i huleste kunne den ikke bare fått originaltittelen. Ellers var oversettelsen god syns jeg.