[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ta kroner-og-øre-debatten. En raus velferdsstat er helt avhengig av at det skapes verdier i kroner og øre - ergo bør man ha en prinsippdebatt om hvordan disse verdiene skal skaffes til veie. Nå er det jo slik at de aller aller fleste her i landet bidrar med arbeid som er verdifullt selv om det ikke genererer inntekter. Også de som er i lønnet arbeid oppdrar barn og tar seg av gamle slektninger og bidrar i foreningsarbeid og sånn.

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jamen, kjære deg, Skremmern - det er faktisk ganske mange som har både barn og gamle slektninger og er i jobb. Jeg tar meg også av mitt barn og min mamma som har brukket armen selv om jeg også går på jobben.

Hersketeknikken din funker ikke på meg. Ikke klarer du å få meg til å føle meg mindre verdt eller verdiløs fordi jeg har jobbet redusert en periode, heller. Okei, så du klarer å ta deg av din mor med brukket arm og gå på jobben, så så veldig pleietrengende er hun sannsynligvis ikke. Og det er bra! Noen har derimot mer å hanskes med enn en mor med brukken arm. De kan ha foreldre med fysiske eller psykiske problemer, gamle foreldre uten sykehjemsplass, vanskelige foreldre som ikke akkurat letter problemene man måtte ha allerede, eller så har man kanskje redusert eller dårlig helse selv? Vanskelig samliv? Eller så hoper alt skulle-burde seg opp over tid, og tar for mye plass.

Og så forstår jeg ikke helt måten dette med redusert arbeid legges frem på, alltid. Som om deltidsansatte er en ensarta gruppe alle forsørget av mannen sin mens man selv sitter hjemme og blogger eller drar og trener. Vi har ikke opplevd noe dramatisk av noe slag, men jeg har en jobb som er lite familievennlig. Arbeidstida er mildt sagt ugunstig. Men ved å bytte jobbe for en periode og jobbe redusert har vi klart å holde de tre minste hjemme til de er (var) hhv 2,5, 2 og still going. Man kan ikke ha en ettåring hjemme og jobbe fulltid, eller ta seg av sterkt pleietrengende foreldre og jobbe fulltid. Somethings got to give. Fleksistiden min gjør det også lettere for partner i reisejobb og store barn i hverdagslivet. Ved at noen er der og følger opp mer enn et par timer på kveldstid. Ettåringen får 1-1-kontakten jeg tror ettåringer trenger. Store barn har noen å komme hjem til og husarbeidet på kveldstid lettes betraktlig. Tidsklemma blir heller ikke en issue.

Litt off topic, dette, men jeg advarte dere i starten, og jammen ble det ikke personlig.