[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er uenig i dette. Man blir ikke mor av å presse ut et avkom. Biologisk forelder, ja, men å være mor er så uendelig mye mer.

Amen! Man blir ikke mor av å føde et barn! Å være mor innebærer å gi kjærlighet og omsorg, biologi alene gjør en ikke til mor/far.

Og om moren sier fra seg omsorgen, så bør vel dette barnet adopteres bort (forutsatt at ikke far har foreldrerett da)?

Jeg kommer aldri til å forstå meg på det foreldrevernet man har i Norge, der foreldre får sjanse på sjanse og barn sjelden frigis for adopsjon, for det kan jo hende at foreldrene kanskje, muligens, en gang i framtiden skjerper seg. Som om det å ha familietilhørighet til biologiske foreldre er det ultimate for et barn, uansett hvor dårlige foreldre de er

Fosterhjem er en fin ordning det, men i de tifellene hvor
man ser for seg at ungene skal bo i fosterhjem til de blir voksne, med minimal konakt med biologiske foreldre, så begriper jeg ikke at man ikke kan adoptere dem bort i stedet.

At ungene vil føle savn og lure på hvem biologiske forldre er, er et dårlig argument for å opprettholde kontakt med mennesker man kun deler gener med.