[Odelia]

Jeg er født i 83 og startet i familiebarnehage da jeg var 1,5 år. Jeg husker ikke noe fra der, men mamma har fortalt at jeg gråt lenge etter at hun hadde gått hele tiden jeg gikk der (alltid hatt litt vanskelig for adskillelse). Deretter gikk jeg i 3 forskjellige barnehager frem til skolestart (fordi vi var midt i flytting og det var vanskelig å få barnehageplass). Jeg var førstemann om morgenen og den siste til å bli hentet og husker at jeg syntes det var veldig kjipt og klamt å gå i barnehagen, og at jeg ofte ikke ville. Misunte vennene mine fra nabolaget som slapp, men de kom gjerne og lekte med meg gjennom gjerdet fra utsiden Folkene som jobbet der, og ungene som var der var fantastiske og jeg har mange fine minner sånn sett, men det var veldig slitsomt og jeg savnet mamma vanvittig mye. Jeg har forståelse for at det måtte være slik, men har alltid lovet meg selv at ungene mine skulle slippe å oppleve barnehagehverdagen som like intens.