[Polyanna]

Det er litt som å bombe et bryllup, tenker jeg. Det er en sånn helt spesiell og gledesfylt anledning, og jeg blir helt slått ut av at noen velger den ut som terrormål.

Noen av mine mest skjellsettende opplevelser har vært mållinjen på et maraton, det ligger helt der oppe sammen med barnefødslene.

Noen av bildene, der man ser folk som akkurat har kommet i mål, totalt tomme for alt, så slitne som man ikke tror det går an å bli, driver og hjelper andre - det er utrolig rørende. Jeg leste også at noen av løperne dro rett på sykehuset for å gi blod. (Rart de får lov, i så fall?? Det kan da ikke være bra?)