[Adrienne]

Det har du rett i, Esme. For meg tok det tid før akkurat den følelsen kom, og den kom overhodet ikke plutselig, mer som et snikende ullteppe.

Jeg satt og diskuterte barn og familie og sånn med noen kollegaer for litt siden, og det var en er helt nyfrelst tobarnspappa som aldri kunne tenke seg å ha det noe annerledes og en single og barnløs som tror han aldri kommer til å få lyst på barn. Og så meg i midten, som ser at livet mitt er supert med familie og som også ser at livet mitt nok hadde vært helt supert uten barn også, bare annerledes supert. Kan trygt si at vi ikke kom til enighet om noe som helst.