[Polyanna]

Jeg forstår godt at du ikke vil ha en drakt du ikke har noen følelser for. Der jeg kommer fra er bunadstradisjonen ganske ny, men den hadde fått slått rot da jeg var ungdom, og jeg hadde sett bunader som festdrakter i god tid før jeg ble konfirmert. Men jeg ser at min venninne som har røtter fra litt lenger inn i fjorden har et mye varmere og mer levende forhold til sine bunader. Der har liten og stor, mann og kvinne, bunader som de bærer i alle festlige lag, og koneplagg, vinterdrakter, konebelter, egne brudebunader som eies felles, samt en masse tradisjoner rundt selve drakten. For eksempel inneholder et hardangerbryllup en masse bunadsrelaterte elementer: Brudejentene gjemmer tina som brudekronen ligger i, brudesveinene skal lete etter den, og premien er vevde strømpebånd til herrebunad. Bruden skifter fra brudebunad til egen bunad, tar av kronen og får på koneskaut, og gjør sin første "konejobb" (serverer småkaker til gjestene).

En drakt som bare er en tegning i en bok blir aldri det samme.