[Pebbles]

Jeg tror mange har et enormt potensiale for å bli langt friskere ved å ta fullt ansvar for eget liv og egen helse. Av og til er mer arbeid som vil være helsbringende, av og til er det mindre. Jeg har kolleger som ikke ser annet enn begrensninger i eget liv og hverdag inntil det karikerte og jeg har kolleger som nekter å ta en timeout og som har blitt alvorlig syke. Balanse, balense. Det går begge veier. Det finnes mange med altfor høy arbeidsmoral i den store sekken med sykmeldte også. Det irriterer meg at det oversees og mange velger å kun ha fokus på den sløve og unnasluntrende andelen (og for ikke å snakke om at blant de såkalt sløve unnasluntrerne, så finnes det reell, alvorlig problematikk også, ikke bare ren latskap.)

Denne debatten er et godt eksempel på at når krybben er tom, bites hestene. Det blir stygt når det tilspisser seg. Det er fristende å se etter kjappe, såkalt ryddige løsninger. Men de kjappe løsningene har gjerne en stygg bakside. Og en av dem, er at når nyansene forsvinner, så forsvinner gjerne det menneskelige aspektet.

Jeg kan tenke meg en lang rekke løsninger på problemet med for mange sykmeldinger. Så og si alle handler om forebyggende tiltak, både på samfunns- og individnivå. Folk blir syke om de lever i ubalanse og ikke opplever gode relasjoner og en trygg, meningsfull hverdag. Et bedre barnevern, voksne som tar ansvar for at barn generelt ivaretas, gode lærere, en mer relasjonsbasert tilnærming til helse i helsevesenet (folk som føler seg respektert og ivaretatt av legen sin er friskere ann andre, finner link på oppfordring), endringer i vg opplæring så flere unge kan bruke sitt ikke-akademiske potensiale og føle mestring + få en jobb i den andre enden - alt dette, og tusen andre ting vil være helsebringende.

Tiltak som å gi syke dårligere kår, er ikke på lista mi.