[Katta]

De fleste jobber vel deltid av mer eller mindre egoistiske årsaker. Det betyr ikke at det nødvendigvis er galt av den grunn. Det er normalt å være litt navlebeskuende i det daglige, man kan ikke forvente at alle greier å løfte blikket og tenke på seg selv som en del av storfamilien Norge hele tiden. Derfor må man legge opp et system som gjør at det lønner seg å velge fornuftig sett fra storsamfunnets perspektiv.

Men det er en ting jeg reagerer på i mange debatter her til lands. Det er deg, meg, naboen og Staten. Akkurat som om Staten er en egen entitet som har en egen økonomi som er fullstendig løsrevet fra menneskene som bor i den. "Det bør Staten dekke". Jeg savner litt at man ser på staten som et spleiselag. Man betaler inn etter evne og får etter behov. Det kommer til å gå veldig galt med staten dersom mange forventer at tredjepersonen Staten holder hjulene igang likevel og man slutter å bidra etter evne. For ingen er vel villig til å si fra seg gratis helsehjelp, økonomisk sikkerhetsnett og gratis skolegang for ungene. Tvert imot er vi så vant til dette at vi tar det for gitt og tenker ikke på at også dette er en del av det vi spleiser på gjennom å betale skatt.

Jeg tror ikke man kan forvente av folk at de prioriterer å betale skatt fremfor tid med ungene sine. Men jeg forventer av folk at de skal greie å løfte blikket når man diskuterer prinsipielt slik at man ser at det ikke går an å bare kreve, og at vi derfor må ha ordninger som stimulerer til yrkesdeltagelse. Både fordi vi trenger skatteinntekter og arbeidskraft for å fylle viktige oppgaver i samfunnet. Som samfunn kan vi godt bestemme oss for at det kan være fornuftig med litt luft i den verste tidsklemmeperioden med unger under 3 år, men at vi ønsker å stimulere til at det så er slutt på dette. Eller vi kan bestemme oss for at det egentlig er greiest om flest mulig jobber 50% og dermed skattlegge inntekt over en typisk halv lønn hardt. (Det siste er ikke fornuftig synes jeg altså ).