[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av FruLarsen, her.

Jeg jobber 80%, med en mann som er bortevekk halve året ble jeg trippelarbeidende når han var borte, jeg skulle være sjef på jobb, mamma og pappa hjemme i tillegg til kokk og vaskedame.. Så da sa det bare stopp, og vi fant ut at jeg måtte gå ned i stilling. Mannen min kan ikke jobbe annet enn fire uker på og fire uker av, det er helt umulig for ham å jobbe redusert. Penger er ikke alt her i livet, og med en samlet inntekt på bortimot 1,2 mill i året, så tror jeg vi betaler skatt så det holder.. Spesielt toppskatten er jo noe man betaler med glede..

Det er jo ikke hva "vi" betaler i skatt som teller. Med 80% stilling er du sikkert økonomisk selvstendig men det nytter jo ikke å si "penger er ikke alt her i livet" for de som evt ikke ville ha klart å forsørge selg selv om de plutselig skulle ha blitt alene.

Det er hva "jeg" bidrar med og dermed også vil få tilbake som bør være like gitt for kvinner som for menn.