[Harriet Vane]

Jeg kjenner ingen som er veldig kritisk eller negativ til barnevernet, så kanskje du skal holde deg med nye venner fra nå av?

Men fra spøk til revolver, de som jeg har sett være veldig kritiske til barnevernet er spik spenna gærne folk som av MEGET gode grunner (rus/psykiatri/omsorgssvikt/alt sammen) er blitt fratatt ungene, fordi ungene ikke kunne bo hjemme lenger, lager av og til hjemmesider der de lager hatlister over alle fagfolk de har møtt på sin vei, (inklusive sekretærer på advokatkontorer hvor en involvert advokat har jobbet og sånn), spyr ut edder og galle og trusler, konspirasjonsteorier og kokomateriale i fleng, som i bunn og grunn bare understreker hvor riktig det er at de ikke skal passe på små barn akkurat nå.

Selvsagt gjør barnevernet feil, det er for lang saksbehandling, for dårlig bemanning, ikke alltid riktige ansatte, og mest kritisk er jeg til de svake fagmiljøene i små kommuner, der en eprson sitter i 75 % stilling og skal vurdere om naboene og vennene er gode omsorgspersoner.

Jeg har jobbet en periode med å vurdere barnevernet for tidligere generasjoner, og det var særlig mange som søkte om erstatning som hadde vært på barnehjem. De hadde blitt itsatt for tildels grov omsorgssvikt. Noen av disse havnet på barnehjem av ren uflaks, og det ville aldri skjedd i dag. Man havner ikke på barnehjem dersom mor eller far dør, blir handikappet eller ravende gal, fordi man i dag regner far som en omsorgsperson og fordi mor i dag har mulighet til å forsørge ungene sine. Man må elske fremskrittet. Man havner ikke på barnehjem dersom mor og far skilles heller, siden mor kan forsørge seg selv og far er en mulig omsorgsperson.

Men utenom det, var det slik at de som var på barnehjem var plassert der fordi de ikke kunne bo hjemme. Og tro meg, terskelen for å melde bekymring på femti- og sekstitallet var SKYHØY! Samme på sytti- og åttitallet.

Barnehjemmene ble nok bedre og bedre, for fra folk født på 60- og 70-tallet var det flere som søkte om erstatning for at barenvernet ikke hadde grepet inn. (Og som oftest hadde ikke BV kunnet gripe inn, for de fikk aldri noen bekymringsmeldinger, selv om vi fant akriverte notater herfra og derfra hos kommunene fra lærere, helsesøstre, om snørrete, skitne unger uten matpakke, med blåmerker, tydelige tegn på omsorgssvikt og overgrep, men de meldte ikke.)

Jeg tror vår generasjon stort sett er ganske gode foreldre, jeg tror helsestasjoner og barnehager også spiller positivt inn. Men det er ikke tvil om at det finnes både gode foreldre som sliter og trenger hjelp i en tøff periode, og så finnes det noen ubrukelige, voldelige, rusete, psykisk syke foreldre som du ikke ville latt passe så mye som et marsvin. Hos slike folk kan det ikke bo barn.