[kie]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men det er ikke tvil om at det finnes både gode foreldre som sliter og trenger hjelp i en tøff periode, og så finnes det noen ubrukelige, voldelige, rusete, psykisk syke foreldre som du ikke ville latt passe så mye som et marsvin. Hos slike folk kan det ikke bo barn.

Det er nettopp fra den første gruppen man hører så lite og fra den siste man hører så mye. Og da vil jo kanskje "mannen i gata" dra slutninger deretter. Noe som er synd. For hvem vet? Kanskje barna til "mannen i gata" kunne dratt nytte av barnevernets hjelp innimellom?

Jeg skulle ønske det ble så lite stigmatiserende å være mottaker fra tjenester fra barnevernet at flere fikk høre f.eks. hvordan en godt voksen saksbehandler i barnevernet gikk inn og fungerte som mamma og mentor for en usikker, redd og nygravid tenåring jeg ble kjent med flere år senere. For henne var barnevernet en viktig støtte. Foreldrene kastet henne ut da hun ble gravid, om jeg ikke husker feil. Og til denne eldre damen i barnevernet kunne hun, selv om hun var en god ung mor, ringe på dager hvor hun følte seg som verdens verste mor og få trøst og oppbacking. Rent foreldrevern, altså. Men guri som det kom barnet hennes til gode.

Jeg skulle ønske at flere visste hvor gode barnevernet i mange tilfeller er på å rydde opp når systemrot gjør at barn faller imellom sprekkene i andre instanser. Som når sosialkontorene i to bydeler er mer opptatt av at familien tilhører den andre bydelen (og følgelig skyver saksmappa mellom seg) enn at det faktisk er unger som ikke har spist det siste døgnet der. Og lignende saker hvor barnevernet får ting gjort.

Jeg har jo jobbet innen akuttpsykiatri, så jeg er jo klar over at det kan være virkelig ille også. Samtidig vet jeg jo at sykdom kan være så mangt. Noen kan ikke ha barn. Andre trenger kanskje støttekontakt til barnet sitt fordi de strever litt med sosial angst og ikke alltid mestrer å bli med barnet ut blant folk. Eller de er lydsensitive og ønsker å skape anledninger der barnet kan gjøre bråkete ting og trenger at en støttekontakt tar med ungen for fri utfoldelse i en hverdag det ellers kanskje må ta en del hensyn fordi mamma har ME. Men jeg synes det blir så mye av de store, skumle og alvorlige sakene og så forsvinnende lite av de andre historiene som kommer frem. Hadde mannen i gata visst mer om hva barnevernet egentlig driver med kan jeg ikke skjønne at de skal ville fjerne det. Evaluere, reformere osv. ja. Men ta det bort? Nei.