[shute]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det jeg har sett og reagert litt på, er hvor lite barnevernet får gjort hvis foreldre setter seg på bakbeina og det ikke er full krise riktig ennå. Type forebyggingsarbeid. Der synes jeg det er synd at f.eks. en forelder kan nekte at et barn i puberteten som har vist bekymringsverdig seksuell atferd mot yngre barn, men uten at det har skjedd direkte overgrep, får noen å prate med om seksualitet, grenser osv.

For ikke å nevne at pubertetsbarnet straks det har fylt femten selv står fritt til å nekte hjelpetiltak, samme hva foreldrene ønsker.

Det diskuteres stadig hvorvidt man skal utvide mulighetene til å sette inn hjelpetiltak mot familiens vilje. Det er mange gode argumenter mot dette. Den mest vesentlige endringen i det siste er vel anledningen til å gjenoppta undersøkelsessaker etter et halvår, om man henlegger saken med bekymring i første omgang.