[Inagh]

Jeg er pottesur på meg sjøl.

I alle år har jeg vært en mønsterparkerer - vært veldig nøye på å rygge pent inn i paringslomma, midt i mellom stripene etc. Så også i dag.

Men pokker - jeg kjører stor bil, og da jeg skulle ut av parkeringslomma, ved et kjøpesenter, tidligere i dag, feilberegna jeg svingradiusen og klarte sneie borti skjermen på bilen ved siden av. (Han hadde parkert som en dust, forøvrig, men det betyr jo ingen ting, det er like fordømt min skyld.)

Bilen jeg kjørte på fikk heldigvis bare minimalt med skade, og eieren av bilen kom rett etterpå. Han var en veldig hyggelig kar, så det hele gikk svært så sivilisert for seg, og vi har utvekslet telefonnumre og adresser. Han kjenner visst noen som driver et bilverksted, så han skal få sjekka skaden og få en pris, så får vi se hva som lønner seg, gjøre opp kontant, eller ta det via forsikring.

Min egen bil, derimot - søren, stor bulk i ene døra, lista har flagret av, og bulk i hjulbua over ene bakhjulet.

Sure, sure, sure penger.


Trenger trøst, oppmuntring og sympati.


(Og karen, hvis bil jeg kjørte på, og jeg, var dog enige om at det bare er døde ting og penger heldigvis, og ikke mennesker som ble skada. Fattig trøst. )