[Pebbles]

007: Jeg hadde nok ikke kommet på tanken om å blande inn perspektiv og små og store problemer om jeg hadde hatt en opplevelse av en følelsesmessig intensitet i stil med problemstillingen.

Det blir som om en venn kommer med en brukket tå og forteller at det er vondt og at det er ergelig at det skulle skje rett før ferien når gan hadde planlagt sykkeltur i Italia. Da ville jeg naturlig følt empati og tilbudt med-akking og sympati. Men om denne vennen hadde aset seg veldig opp og klaget over helse-Norge som lot han vente i to timer på røntgen og i det hele tatt gitt seg helt over for at noe så grusomt som en brukket tå skulle ramme akkurat han - så ville nok tankene raskt gått til reality chech og perspektiv og folk med alvorlige sykdommer i land hvor man vare kan drømme om noe så flott som et helse-Norge.

Så kort oppsummert: ikke noe problem å skjønne at bæsjen fra mine katter kan være et problem. Det tar jeg på alvor. Men de som henter fram store følelser og masse sinne rundt dette, mister meg. Jeg anser det som et praktisk problem, og blir matt om det skal behandles som noe mye større enn det. Men nå er det jo flere som sier at de ikke leser verken sinne eller kattehatet i denne tråden, og om det stemmer, så har jeh lest enkelte innlegg helt feil, er følgelig på nett med alle sammen og kunne spart meg å komme drassende med sidedebatten om perspektiv som bare ble slitsom.

Nuvel, man lærer vel en dag.