[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg elsker katter, og fryder meg når nabolagets tallrike arter av slaget er innom hos oss for litt kos. Mannen min hater katter, men vi er fremdeles lykkelig gift. Og så har jeg en teori om at dersom man er snill mot pusene; snakker litt hyggelig til dem og klør dem bak øret, så driter de ikke i hagen din.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Problemet er snarere at vi har det for godt. Vi klager og bitcher og kaster bort tid på å irritere oss over katter og bæsj og trær og unger som ammes i det offentlige, og vi har i grunnen for mye tid til overs og for lite å ta oss til.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Klart det er kjipt med kattetiss i hagemøbler.

Det er kjipt , ikke uhyrlige eller et ordentlig stort problem.

Jeg sliter sikkertrd mye, men ikke på empatifronten. Kattetiss (og hundebæsj for min del) er noe som i min verden ikke er verdt en opphetet debatt eller massevis av irritasjon. Det handler ikke om mangel på empati. For meg er det god mentalhygiene å ikke la hundebæsj eller naboens latterlig bråkete gressklipper få påvirke egen hverdagstrivsel i nevneverdig grad.

Du hadde blitt irritert av å bruke x antall kroner på å erstatte sko, gardiner osv som er tisset på av hankatt. Jeg lover. (Aner ikke hvorfor innlegget til Madicken kom to ganger og gidder ikke fikse det)