[ingling]

Jeg synes det blir temmelig bak mål å sammenligne med fosterhjem. Når en havner i fosterhjem har en gjerne en del opplevelser med i bagasjen, og så skal en bo hos helt nye mennesker 24/7. Det irriterer meg grønn at avisene hver sommer skal sverte barnehagene og gi foreldre som snart skal levere ettåringen sin dårlig samvittighet.

Det er klart noen barn trenger mer enn tre dager tilvenning, og at det tar lenger tid enn det før de er helt innkjørt og trygge, også selv om de klarer å være i barnehagen uten foreldre etter de tre standarddagene. De er jo individer, de også.

Vi har hatt to tilvenninger med vesla, siden vi flyttet noen måneder etter hun begynte i barnehage i fjor høst. I den første var jeg der hele første dagen, andre dagen var jeg borte en times tid, og tredje var jeg borte fra hun spiste lunsj til hun hadde sovet. Så hadde hun korte dager en periode etter det, men var alltid storfornøyd med å bli levert og hadde det ikke travelt med å gå hjem når vi hentet. Dette var en liten avdeling, men med mange små som startet nesten samtidig. I den neste var det bare hun som startet akkurat den uken, men i en større barnehage som er sonebasert, altså flere barn på sonen selv om de er bare 9 på gruppen. Da var hun litt mer var, så vi var sammen med henne hele tiden de første tre dagene, med en liten tur ut på dag 3, og dag 4 var hun aleine fra 9 til 14, og superfornøyd. Nå er hun veldig utadvendt og trygg, så vi har sikkert hatt det veldig enkelt, men det er greit at sånne historier også kommer frem. Jeg pleier ofte å berolige venner som er litt stresset for barnehagestart, for er det noe som er kjipt når en er litt usikker på hvordan det skal gå, er det at andre, media og folk ellers, bidrar til det med skrekkhistorier...