Sv: At de ikke kan si takk!
Noen eldre slektninger vi ser bare en gang eller to i året har gaver til barna når vi treffer dem. Når en av dem har fått gaven, og hun ikke sier takk umiddelbart, begynner de å mase skikkelig om at hun må si takk, det er reneste dressuren. Det blir slikt press over det at den neste som skal få gave ikke ønsker å ta imot gaven! Det oppleves antakelig som en slags utpressing. De må nærmest vise at de gjør seg fortjent til å få noe fra dem. Det er vel ikke det som er meningen heller? De som gir gaven gjør det vel fordi de ønsker å gi dem en gave, ikke for å få noe tilbake? Jeg tror ikke vi hadde likt å få gave heller dersom vi ble møtt på denne måten. Og hva betyr forresten et takk når det er tvunget fram på denne måten, under trusler om at gaven trekkes tilbake osv? Dette ble kanskje en liten avsporing.
|