[Malama]

Jeg ser ikke på det som slemt å selge barndomshjemmet, men ser at både mine foreldre og svigerforeldre har hatt glede av å ikke ha gjort det. (Vel, svigermor da, svigerfar har flyttet ut) og ser for meg at jeg vil ønske å gjøre det samme. Vi bor virkelig ikke i verdens navle, skal ungene studere er det svært, svært sannsynlig at de flytter såpass langt unna at det blir "hjem" til jul og påske og sommerferie ja. Jeg håper jo for deres del at de vil finne seg en kjæreste som det etterhvert blir aktuelt å ta med hjem slike ganger.

Det har jeg selv gjort i mange år. Jeg flyttet hjemmefra i 1998. jeg flyttet "hjem" i 2012. De første tre årene kom jeg hjem, selv. Deretter begynte jeg å reise annenhver gang hit og dit sammen med min kjære, og etterhvert med en unge, og to. Da var det veldig kjekt for besteforeldrene at de hadde en plass vi kunne bo. Nå trenger ikke mine foreldre det lenger, men derimot fortsatt behov for plass hvor barnebarn kan overnatte for kos eller barnepass.

Svigermor bor nå i min manns barndomshjem alene.

Hun har derved 3 soverom, stue, kjøkken, og kjeller, som også inkluderer et lite gjesterom. Og stor hage.

Hagen tror jeg hun koser seg med, i fjor fikk hun satt opp drivhus (og jeg er misunnelig!!!!) men huset er selvsagt for stort for henne i hverdagen.

Men:
Eldstemann er altså min mann, bosatt en dagsreise unna, og kommer med familien 2-3 ganger i året for ei drøy uke. (vi er på dag 8 as we speak)
Mellomste studerer og flytter i disse dager sammen med sin kjæreste, de bor to timer herfra.
Yngste studerer også, og skal fra høsten av også studere samme sted som sin søster.

Inntil nå har vi vært her annenhver jul. Da er søstrene hans også her. (vi har dog bestemt at i år blir vi hjemme, og neste år når vi etter planen skulle hit... så blir vi hjemme!) Påske skjer det samme. Sommeren, ja på sommeren har disse studentene lang ferie og reiser hjem til mor. Og vi kommer en tur. Kjæresten/samboeren til min svigerinne er her også når det passer seg sånn i løpet av denne tiden.

Og DA har hun bruk for huset, og er veldig glad for at hun har plass til oss og får ha den nærheten til barnebarna, som hun bare ser noen få ganger i året. Akkurat som mamma satte pris på det samme.

Og disse studerende jentene hennes som bor to timer unna, ja det er jo ikke lenger enn at de kommer hjem ei helg i ny og ne også.

ja, nå er mine barn 2 og 5 år gamle, så det er veldig, veldig lenge til de flytter ut, men jeg ser ikke egentlig for meg å kvitte meg med huset av den grunn. "lekerommet" på loftet, som også er kontor, kan få bli mer kontor, sikkert få seg en sofa og en tv, og bytte ut en del av bøkene i hyllene. Stue og kjøkken trenger vi jo selv om det bare er oss to (dog, spisebordet er litt stort for to stykker...vi dekker til åtte der før vi trekker det ut.) Ja, som bare to stykker trenger i ikke fire soverom i kjelleren, men guess what? Jeg kommer ikke til å vaske der ukentlig når der ikke bor noen (det gjør jeg sånnsett ikke nå heller) men la der stå det av senger7sovesofaer der er, også vasker jeg og rer opp når det kommer gjester. Resten av året bedriver jeg ikke husarbeide på rom ingen bruker. Går så fint så.

Skulle jeg være så heldig at ungene bosetter seg i nærheten, enten direkte eller evt sånn som jeg selv gjorde, etter x antall år langt unna, så er rom til barnebarnbesøk velkomment, og skulle de bosette seg langt unna er rom til barn&svigerbarn&barnebarn besøk velkommet, og UANSETT er rom til svigermor, svigerfar m/familie og svigerinner (m/familie etterhvert) noe vi vil ha fra nå og fremover, så jo huset vil vil ha.