[Line*]

Oppmuntring, lystbetont.
Det er noe med tilbakemeldingen man får når man takker, tror jeg.
Å få tilbakemelding er noe alle ønsker, barn som voksne.

Man trenger ikke mase på barn om å si takk om tilbakemeldingen på "takket" oppmuntrer til gjentakelse. "Så flink du er som takker. Sånn skal det være! Det er så hyggelig å se at noen setter pris på ting!!!"

Det er faktisk mulig å gi barn en innføring i hva andre, barn som voksne, føler når andre takker.

Fokuser på at det er frytelig mye større glede i å gi enn å få, og fokuser på gleden andre får når man takker.

Da får man i pose og sekk: Barn som takker, og som blir behandlet med respekt og empati nettopp av den grunn at de sender ut noe (tilbakemelding), voksne som gidder å sette pris på det, voksne og barn som utvikler empati.

For ikke alle voksne besitter den egenskapen.
Hvordan da lære bort?

Mine tanker om temaet...