[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er, som Røverdatter, middelmådig, og det er helt OK. Over snittet flink til noe, under snittet på andre ting og i gjennomsnitt midt på treet.

Og antakeligvis er du med dette også mer realitetsorientert enn både folk med skikkelig dårlig selvtillit og som synes de ikke får til noe og folk som er avhengig av å se på seg selv som over middels på alle områder for å kjenne at man har verdi.

Å være midt på treet til både det ene og det andre er finfint og helt vanlig, selvfølgelig. Det er pussig hvordan undersøkelser viser at et stort flertall av mennesker anser seg selv til å være smartere eller flinkere enn gjennomsnittet - det er jo en statistisk umulighet, men sier en hel del om flinkhets- og prestasjonskulturen vi lever i.

Jeg er for å rope ut til både seg selv og andre og verden når man har vært flink - det er jo en deilig følelse! Men andre greier, som å føle seg engasjert, kreativ, glad, morsom og i balanse, f.eks, er vel så bra, og kanskje i større grad indre enn ytre styrt. I det hele tatt, å føle seg bra, er et supert mål for livskvalitet, synes jeg. Enten det er det ene eller andre som utløser den følelsen.