[Harriet Vane]

Du skal ikke strikke til mannen din før dere er gift, ellers betyr det ulykke og det blir slutt.

MEN: Du kan unngå det ved å strikke inn et av dine egne hårstrå.

Dette er common knowledge der jeg vokste opp og mine bestemødre fra Hedmarken sa også dette. Alf Prøysen skriver om det i Genservise:

Genservise

Det dure godt i ovna på et jintrom oppi Vang,
der sitt a Eva Snekkersveen med bunding på sitt fang.
Det ska visst bli en genser så vidt je kæin forstå,
og øverst er den rein og kvit, men nederst er`n grå.

Hu bynte på den genser`n den gang hu var på Li
og prøvde den på gutten sin hår kvell hæin hadde fri,
men gutten vrei seg unna, det var en rastlaus gutt.
Hu rakk å strikke vrangborden og dermed var det slutt.

Så fløtte hu tel Leine og tok genserborden med,
og tjenestgutten der var snill, hæin sang og bar inn ved.
Hu strikka bak- og framstykkjy, det gikk i kut og kjør
tel gutten kom og sa hæin hadde Sælbugenser før.

Og året etter var det at hu fløtte hit tel Vang.
Nå er a midt i fellinga, hu har lært i livets gang,
og åtte da`r i dag tel ska hu ha genser`n klar
og sende den som pakkepost tel gjebbursen hass far....

Å hør i piger alle, i piger fjern og nær,
nevn æiller å du strikker på tel gutten du har kjær,
men gjør som kloke damer uti vårt høge nord:
Smøy genser`nover hugu på`n før hæin får sagt et ord!