[Tallulah]

Jeg leser i Dagbladet i dag at noen av de mest fremtredende rosabloggerne har nå blitt med i en dokumentar fordi de er lei av hvordan de blir sett på, etter å vie mesteparten av livet sitt til klær, sminke og nakenhet.

Jeg tviler ikke på at disse jentene er både greie, smarte og jobber hardt. Men nå har jeg sett på traileren for dokumentaren og skjønner ikke helt hvordan det å bade naken eller bowle i bikini skal gi oss et helt nytt inntrykk av disse jentene.

Sitat:

Jeg vil bli hørt og tatt seriøst selv om jeg stiller opp i bikini på photoshoots, sier Sophie Elise.

Ja, selvsagt. Men da må man jo komme noe man kan ta dem seriøst på også, da. Hun sier også at yrket hennes er veldig tøft. Selvsagt er det tøft å få alt man sier og gjør kommentert, og det er ingen tvil om at kommentarfelt kan være svært ondsinnede. Men jeg merker også at jeg blir litt lattermild. Rosablogging er et luksusfenomen, som ikke kan sees på som spesielt tøft. Det er svært frivillig, og det er ikke livsnødvendig for noen.

http://www.kjendis.no/2013/09/17/kje...abes/29325747/

Jeg er i grunn lite interessert i en tråd som bare disser disse jentene, men jeg er oppriktig interessert i hvilke mekanismer som får det til å fremstå som en god idé å være med på en slik dokumentar for å bli tatt seriøst?

En annen ting jeg finner svært iffy er denne fotografen som lager dokumentaren; en mann på 40 år som lever av å ta glamourbilder, på tur ut i verden med en gjeng atten år gamle nakenmodeller? Som mor hadde jeg blitt rasende.