[Flubby]

Jeg har tre katter, nå er de godt voksne alle sammen, og ganske så veloppdragne må jeg si. De daglige gjøremålene dreier seg om å bytte vann, gi dem mat og medisin (har en pus med slitasjegikt i hofter og rygg) og bytte på doen deres. Kattene våre har kort pels, og den klarer de uten problemer å stelle selv. Det tar ganske mye tid og arbeid for å få en brukbar katt for tettbygde strøk. Våre kommer på innkalling, og får aldri være ute om natten. De er også opplært til at dogåing, det gjøres inne. Jeg har ikke så mye forståelse for folk i f eks borettslag, som synes det er helt greit at katten deres går på do ute, det betyr i praksis at man synes det er helt greit at katten skiter i sandkassa på lekeplassen eller hagen til naboen. Ikke kult. Vi har jobbet mye med at kattene ikke skal klore på møbler, eller at de skal hoppe opp på bord og benker osv. Når de går til ro for natten, skjer det på deres egne respektive soveplasser. Litt vanskelig er det å trene en katt, de gjør ikke hva som helst for en godbit slik som hunder, men responderer bra på ros og kos - og irettesettelser idet de gjør noe galt.
Også blir katter gamle. I mange tilfeller dobbelt så gamle som hunder. 20 år er lang tid med forpliktelser for noen som ikke engang er sikker på at de vil ha katt. Tør jeg foreslå å prøve dere som fosterhjem for dyrebeskyttelsen før dere går til permanent anskaffelse av katt?
Det er også store rasemessige forskjeller. Både når det gjelder lynne, helse og utseende. Mange genetiske skavanker følger med rasen. Burmeseren vår har som sagt forkalkninger i rygg og hofte, noe som er rasetypisk, dessverre. Huskattene våre som er ekte gatemix, er det aldri noe tull med.