[Inagh]

Min svigerinne og hennes eksmann hadde mange hunder, alle snille som lam.
Ved første tegn til at en av hundene beit et barn/en voksen, uansett hvordan det gikk seg til, ble hunden avlivet. (Jeg ser da bort i fra valpebiting, selvsagt, før valpen hadde lært at det ikke var ok å bite.)
De følte at de rett og slett ikke våget å stole på at hunden ikke ville bite igjen.

Min svigerfar lot nåde gå for rett med sin hund en gang - hunden beit en av fetterne til gutta mine.
Svigerfar og gutten ble enige om at det måtte bli skylddeling, for gutten hadde forsøkt å ta maten fra hunden.

Hunden var like rolig og snill i etterkant - og ingen ante noen fare.
En dag sto svigerfar og pratet med en av gårdsguttene der de bor.
Uten forvarsel kommer hunden settende og glefser til gårdsgutten - fullstendig uprovosert.
Hunden ble avlivet samme dag.

Jeg er glad det gikk bra med gutten din, og jeg håper han ikke blir redd for hunder i etterkant. Jeg kjenner dessverre for mange mennesker som har hatt et godt forhold til hund før, og blitt redd dem senere.

Jeg syns det var en riktig avgjørelse av dama som eide hunden å avlive den,
selv om det er fryktelig trist å ta livet av et dyr man er glad i, og som er frisk i utgangspunktet.