[Matilda]

Ringer mamma.

Jeg går ikke fra unger som ikke har noe særlig språk. Når minsten er et år eldre, så kan jeg nok våge meg ut i veien her aleine, med babycall på. Jeg synes begge må være såpass store at de klarer å sette ord på det om de blir redde av å våkne aleine, og at de forstår min forklaring på hvor jeg var. Og jeg kommer aldri til å gå så langt at jeg ikke ser huset. Pr nå ringer jeg altså etter hjelp om mannen er sjuk eller forsinka, og om vi veit at han skal være borte, så drar bikkja på ferie til hans foreldre. (Han reiser en del i jobben, og er på HV-øvelser, så det skjer nok minst en kveld i måneden, gjerne tre-fire.)

Det går strengt tatt ikke rundt, og vi har vurdert å omplassere bikkja, men han blir nok her. Mamma lufter ham heldigvis et par ettermiddager i uka også, så det er heldigvis flere enn oss som bryr seg om ham.