[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

De gangene jeg har hatt niqab på, har jeg fint fått øyenkontakt. De færreste dekker øynene. Og dekker de dem med feks ett lag, så ser man fordet, øynene. Når man har sånne greier som det der, på seg, derimot, får man det ikke, men herregud, hvor mange bruker det de viste på den videoen? Kan de ikke lage det litt realistisk, i alle fall? Var en artikkel med en ex-muslim eller noe, i Aftenposten, hvor de hadde tatt på noe de trodde var niqab (var ett eksperiment i forbindelse med siste niqabdebatten), sånn at hun ikke klarte puste engang, men jeg så jo lett at de hadde tatt feil del på som niqab, og det ble jo bare heeelt feil.

Enig i at det bør være realistisk når de gjør det. Uansett så må jeg nok innrømme at jeg snakker lettere til folk som ikke er tildekket i ansiktet enn de som er det.

På et foreldremøte satt en dame rett over bordet. Hun hadde hijab. Ved siden av meg satt flere andre som jeg kjente fra før. Jeg snakket ikke med henne i hijab. Hun virket ikke ut som hun ville ha kontakt. Jeg fikk ikke øyekontakt med henne, og jeg var usikker på om hun snakket så mye norsk. I ettertid kritiserte hun overfor en felles bekjent at ingen snakket til henne på møtet. Det følte jeg ble veldig urettferdig. Mulig at hun ikke forventet at noen skulle snakke til henne og derfor vek unna når jeg så mot henne og kunne tatt kontakt. På toppen av det hele så er hun konvertert muslim og opprinnelig norsk.... Så språket er minste problemet.

Det jeg prøver å si at vi signaliserer med kroppsspråket om vi er åpen for kontakt med andre. Viktig å ikke bare sitte å kritisere andre, men tenke over om man selv inviterer til kontakt... Jeg kjenner henne litt nå da