Det hoper seg opp med rene klær
Jeg setter meg selv i denne situasjonen gang etter gang. Tonnevis av rene klær ligger ubrettet. Jeg holder på å bli gal. Hver gang jeg når bunnen lover jeg meg selv at jeg aldri skal komme dit at jeg må stå i utallige timer å brette klær.
Men samtidig er det en grunn til at jeg kommer hit. Det er det jeg misliker aller mest av husarbeid og den vonde nakken min setter ikke pris på det. Jeg føler at alt annet er mer nødvendig og dermed bortprioriterer jeg å brette klær, spesielt i de periodene jeg er mye dårlig.
Det eneste rådet er vel å bite tennene sammen, brette klær og nok engang love seg selv at jeg må brette klærne så snart de er tørre. 
Bare et lite hjertesukk fra meg.
|