[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hm. Er fordommer og diskriminering som går på rase eller hudfarge ikke rasisme? Hva er i såfall rasisme?

Var den til meg? Om man behandler folk annerledes enn andre på grunn av etnisitet eller hudfarge er det rasisme. Men man sliter virkelig ut begrepet om man da inkluderer det å snakke engelsk til noen fordi man tror det er språket de snakker. Jeg vil anta at for mange handler det vel bare om å være hjelpsom? Å "snakke" til noen med apelyder derimot, det er rasisme. I USA var det mange som snakket spansk til mine unger. Det bar i grunnen ganske logisk ut fra hvordan se så ut, og det ramler meg ikke inn å tro at det var stygt ment. Og jeg hadde uendelig mange samtaler om hvor jeg var fra, all den tid det var åpenbart at jeg ikke var born american. USA er jo er land med mange nasjonaliteter og mye intern flytting, og dermed var det en safe icebreaker: hvor er du fra?

Når man antar at noen er vaskehjelp, og ikke kirurg så kan det selvfølgelig være rasisme, basert på at man ikke tror at noen er i stand til å være kirurg når man er brun i huden. Det kan også vare være en logisk feilslutning basert på at det er mange vaskehjelper og få leger (som kanskje stemmer noen steder, men ingen steder jeg har vært). Akkurat som folk er inne har fortalt om flaue episoder der de ikke forventet at elektrikeren var dame.

Jeg for min del er klar over at det er en haug med spørsmål man ikke skal stille, fordi noen er lei av spørsmålene. Og det irriterer meg faktisk en hel del, siden jeg dermed går glipp av å vite ting jeg synes er interessante.

Men kanskje hadde ikke folk vært så "hårsåre" på de små tingene, om det ikke var så mye annet. Eller om det hadde vært så stort press på at man må være norsk for å høre til? jeg kan jo forstå at om man blir fremmedgjort dag ut og dag inn, så blir man lei.

...og derfor har ikke jeg spurt moren og faren til N og A hvor de er fra, og hva som gjorde at de endte opp i Norge. Fordi man aldri ver hva folk blir fornærmet for. Jeg opplevde feks at ei dame fra Colombia som jeg hadde pratet hyggelig med i nesten en time, bokstavlig talt snudde på hælen og gikk, for å ignorere meg resten av kvelden, da jeg fortalte at barna mine var adoptert fra Colombia. Og det tok en laaaaang stund før jeg våger å fortelle det til nestemann jeg ble kjent med fra Colombia. Hun reagerte helt annerledes, og forklarte meg hvorfor hun andre reagerte som hun gjorde.

Jeg synes folk og mennesker er interessant. Og jeg synes det er vanskelig å manøvrere mellom folk. Jeg synes enkelte, i alle kullører, blir ekstremt lett fornærmet, og at folk generelt sett har en lav terskel for å tenke det verste i steder for å anta det beste. Og det gjør det vanskelig å være litt antenneløs.


Snakket meg ut på viddene igjen?

Jo, der å dømme folk på etnisitet kan definitiv være rasisme. Men det kan også bare være at man ikke tenkte seg om og aldeles ikke mente noe vondt. Å spørre noen hvor de er fra/kommer fra er neppe ment som er stikk, og den Om spør tenker nok bare inne over at personen man spør for spørsmålet så ofte at h*n er lei. Og når man blir tilsnakket på engelsk, så er det kanskje bare noen som forsøker å være hyggelig, ikke noen som gjør der for å markere at du ikke hører til i Norge. Men det kan jo selvfølgelig være det også. Lager de apelyder er der derimot liten tvil.

(Er det nå jeg skal fortelle at vi kaller minstemann her for apekatten vår og sier at han definitivt stammer fra apene. ).