[Milfrid]

Hva er det du ikke vil godta å leve med? At folk spør hvor du er fra? Men hvordan skal man hindre det? Gjøre det sosialt uakseptabelt å spørre noen hvor de er fra? Utelukkende snakke til folk på norsk inntil de selv gir til kjenne at de ikke forstår norsk?

Som sagt, jeg forstår det er kjipt å skille seg ut. Jeg har to unger som også gjør det. Men jeg ser ikke at det er en løsning å bli irritert over å bli spurt om hvor man er fra. Spørsmålet "...men hvor er du egentlig fra?" Kan man kanskje lære folk opp til å ikke stille, fordi man kan anta at man egentlig er fra Norge om de svarer det.

Mine unger svarer konsekvent "jeg er fra Colombia", om noen spør hvor de er fra. Det er fordi de antar at folk forstår at de er norske, men lurer på hvorfor de ikke er blonde og blåøyde. De er forøvrig veldig stolte av opprinnelsen sin, og jeg hadde faktisk en liten diskusjon med eldstemann om hvor vidt hun er norsk eller ei.

Det tristeste med det hele er jo i grunnen at man skal måtte fornekte opprinnelsen sin for p kunne være helt norsk. At man ikke kan være stolt a at man er norsk, men med de anene man måtte ha. Jeg flirte godt av han rasisten i USA som var gentestet og hadde gener får Afrika. Som om det er mange av oss som er "rene" raser. Som om det er et mål. Så en dyrlegen gikk ut mot rasehunder. Det er unektelig godt for mennesker også å blande gener.