[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hva er det du ikke vil godta å leve med? At folk spør hvor du er fra? Men hvordan skal man hindre det? Gjøre det sosialt uakseptabelt å spørre noen hvor de er fra? Utelukkende snakke til folk på norsk inntil de selv gir til kjenne at de ikke forstår norsk?

F.eks., ja. Hvorfor er det å himla viktig å vite hvor jeg "egentlig" er fra hele tiden? Jeg fornekter ikke opprinnelsen min (forbanner den til tider, ja), men synes den er fullstendig irrelevant for andre. Og når vilt fremmede/semifremmede stiller et veldig personlig spørsmål (som første spørsmål!) som kun kommer fordi jeg ser ut som jeg gjør blir jeg rimelig muggen. Og noen ganger litt fandenivoldsk.

Og hvorfor skal man ikke gå ut fra at folk snakker norsk i Norge?

(Men for meg har settingen helt klart å si. Jeg ble nylig i festlig lag spurt om jeg var adoptert og da jeg svarte bekreftende på dette kom det forsiktig fra den som spurte om han kunne stille meg spørsmål fordi de venter på telefon fra adopsonsbyrået. Og det syntes jeg var greit.)