[zinatara]

Jeg må innrømme at jeg har et litt ambivalent forhold til den nissen. Men min far elsker det, han får en venn av seg til å stille opp som nisse på julaften. Så jeg har valgt å la ungene føre an litt når det gjelder nissetroen og jeg hverken avkrefter eller bekreften hans eksistens. Iallefall ikke før de for alvor stiller spørsmål ved det.

Hvorvidt ungene tror på nissen, så er jeg litt usikker. Min eldste på 9 vet godt at nissen ikke finnes, men er grei nok til å ikke ødelegge gleden for de to yngste. Minstemor er helt overbevist, hun hadde rukket opp hånden når julenissen kom på nissefesten i barnehagen og gitt klar beskjed om hva hun ønsket seg i år. Han i midten tror jeg er der at han nok har forstått at nissen kanskje ikke finnes, men samtidig så er det litt koselig å tro på ham.

Vi fikk en litt aha-opplevelse når storsøster var 4-5 år og min bror hadde vært nisse i jula. Noen måneder etterpå så vi på julebilder og hun lo godt over at vi voksne faktisk hadde trodd at onkel var julenissen. Så hun hadde spilt med for å ikke ødelegge gleden for oss på julaften, til tross for at hun hadde identifisert hvem som var inni drakta.