[My]

Jeg har aldri snakket om nissen alvorlig, som om han fantes. Jeg har aldri sett poenget i å overbevise ungene om at nissen finnes, men jeg har heller ikke sagt at han ikke finnes. Når pakkene ligger under treet julaftens morgen har jeg sagt noe sånt som at "nissen var her i natt og la dem der blunkesmilefjes", eller når de får en pakke under treet "fra nissen" og de sier "ååååh mamma, vi vet at det er dere som har kjøpt det" så svarer vi "jasså, er du nå helt sikker på det blunkesmilefjes?" ungene er med på leken og skjønner at det er tøys, men har likevel hatt en ørliten usikkerhet om han finnes eller ikke, siden de aldri har fått noen endelig avkreftelse, og den har jeg ikke tatt fra dem. Men jeg får meg ikke til å se ungene inn i øynene og si i ramme alvor at nissen finnes, og at han kommer og deler ut gave til dem som er snille. Uansett om det er aldri så mye uskyldig tøys så klarer jeg bare ikke å "lyve" i ramme alvor (har heller aldri klart å gjennomføre "practical jokes" der jeg må lyve, jeg har aldri hatt sansen for det). Ungene er hhv 8, 6 og 6, og jeg tror ikke noen av dem egentlig tror på nissen. Mulig de to yngste er litt usikre enda.

At bare snille barn får pakke har det aldri falt meg inn å si. Når flere barn i klassen (tidl. barnehagen) ikke får pakke til jul vil jeg ikke at ungene skal lure på om det er fordi de ikke har vært snille. De vet at det er fordi de har andre religioner, og derfor andre feiringer enn oss.

Jeg har ei venninne som har ei datter som er like gammel som mi eldste, altså 8, og hun har alltid vært livredd for at noen skal fortelle jenta hennes at nissen ikke finnes, fordi hun sier at hun ønsker å bruke nissen for alt det er verdt, for å få jenta til å oppføre seg. Hun sier med overbevisning til ungen at nissen kan se henne hvor som helst, og vet om hun har vært snill eller ikke, og hivs hun ikke hører etter får hun ingen pakker til jul. Og jenta tror på det (i alle fall inntil rimelig nylig). Må innrømme at jeg ble litt da hun fortalte det. Greit nok at barn skal få være barn, og tro på nissen i all sin barnslige uskyld, men motivasjonen - at man skal bruke nissen som trussel, for å få barna til oppføre seg ... Vel, ikke helt min form for pedagogikk.