[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Damask er fint og elegant, men det er litt jobb med de syns jeg. Kid har av og til kolleksjoner av lettstelt damasklookalike som har litt væskeavstøtende stoff og ikke trenger å vaskes, strykes, presses og dampes etter hver bidige bruk.

Georg Jensen-dukene er det omtrent ikke noe jobb med, (med mindre man er av den oppfatning at duker ikke skal trenge stryking i det hele tatt). Jeg glatter fort og greit over mine, og når jeg legger dem på bordet, kan jeg ganske enkelt glatte ut de siste rynkene med hånden. Min mor var superimponert over hvor lett det var å få en tre meter lang, helhvit duk aldeles rynkefri og helt glatt (og ønsker seg maken selv).

Damaskduker av dårligere kvalitet er det veldig mye mer jobb med, for ikke snakke om de gamle som jeg har etter min farmor.