[Divine]

Januar:
1. The Secret Life of Walter Mitty. Jeg kjente bare historien som en døll novelle fra Selected Short Stories på videregående, men elleveåringen ville så gjerne se den, at jeg ble motvillig med. Men filmen var båre søt og morsom. Og visuelt fantastisk. Og Ben Stiller passet godt i rollen.

2. The Hunger Games - Catching Fire. Bygd opp på nøyaktig samme måte som enern, men "bigger and better". Spennende med uvissheten om hvem som var på hvem sin side. Jeg kommer nok til å se treeren når den kommer.

3. The Hurt Locker. Jeg liker egentlig ikke krigsfilmer i større grad, men denne var ikke kvalmende episk på noe vis, men mer dogmeaktig og "gritty". En overbevisende film som virkelig klarer å gjøre angsten og spenningen til noe man som publikum nærmest kan ta og føle på.

4. Mor og sønn. Romania er virkelig en fjern verden. Eller er det det? Ville en norsk film om nyrike, egosentriske halvgamlinger vært stort annerledes? Mye tungt gull og tung røyking, nye penger, klamrende mødre, korrupsjon og oss versus dem. Men likevel ikke bare dyster. Den svarte humoren er ikke langt unna. Anbefales!

5. Fringe - sesong 5. Fringe var lenge ufattelig holde pusten-spennende. Så i sesong 4 begynte den å hangle litt og starten på sesong 5 var virkelig ikke noe å rope hurra over. Men den tok seg opp og klarte (i motsetning til Lost der J.J. Abrams dreit seg ut på slutten) å samle trådene til en viss grad på slutten.

6. Fortiden. Fra regissøren bak "Nadir og Simin - et brudd", som jeg syntes var aldeles fantastisk. "Fortiden" gikk ikke under huden på meg i like stor grad. Den var litt for lang og litt mer "ordinær", men det betyr ikke at filmen var dårlig. Langt i fra. Alle skuespillerne gjør en strålende jobb, og virker svært overbevisende, også barna. Stemningen er ubehagelig, jeg satt med en følelse av "impending doom" hele tiden, men filmen bikket aldri over i det overdrevne.