[noen]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg står i etiske minefelt på ukentlig basis, det finnes ingen enkle, klare løsninger på noe av det. Man må manøvrere så godt man kan og søke råd der det ikke går. Og merker man at man ikke håndterer noe kan det være riktig å gi saken videre. Det er ikke alltid det mest riktige er det minst kjipe heller. Sånn sett. Noe av den jobben man skal gjøre er å stå i vanskelige situasjoner som har med liv og død å gjøre. Du får ikke noen mennekser som fungerer maskinelt nok i slike situasjoner til at de er med på hva som helst tror jeg. Og i såfall er de nok ikke av den sorten som bør gjøre den jobben i utgangspunktet.

Jeg synes dette var godt skrevet. Det skiller en del oppgaver i helsevesenet fra min. Det handler om liv eller død, og det er mange ganger det ikke er noen fasit eller en "riktig" eller "feil" måte å gjøre det på.

Men jeg mener altså at å henvise til abort er en oppgave som fastleger ikke kan velge bort. Her er loven/kvinners rett klar. Og det er som en -ea- og andre har nevnt steder der det ikke finnes legesentere. Det finnes én lege. Det er ingen kollega som kan overta henvisningsjobben på en smidig måte. Hvis denne legen er en "treneringslege", kan det ha store konsekvenser. Derfor mener jeg at er du fastlege, må du akseptere at dette er en del av jobben din som du ikke kan velge bort.