[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Haha, da jeg ble gravid som fjortis, altså som 27-åring, uten eid leilighet, uten hovedfag i boks, uten fast jobb, så møtte jeg faktisk hevede øyebryn. Jeg var jo i prosess på alt sammen, jeg sto ikke på gata, akkurat, men jeg var midt i studiene og hadde selvsagt ikke fast jobb enda. Jeg ble en attraksjon på helsestasjonen på St.hanshaugen der de knapt så en fødende under 35 og var så bekymret selv for hvordan jeg nå hadde rotet til livet at jeg følte jeg ikke hadde et sekund å miste og begynte på hovedfag da eldste var 2,5 mnd. Vi kjøpte oss leilighet da hun var 2 år. Hun var eneste barn i vennekretsen i mange år. De to minste, som vi fikk da vi var 33-34 og 35-36 er jevnaldrende med de andre ungene av oss i venneflokken.

Det er regler/"regler" som er laget for den tiden folk tok mye kortere utdanning og var ferdig tidlig i tyveårene, kanskje før det også. Og regler laget da det å ha ting på stell betydde å leie på loftet hos foreldrene eller i sokkelen til naboen, ikke ha full villa på Tåsen med all the trimmings. Vi legger mye, for mye, i det materielle, synes jeg.

Og jeg var nygravid som 21.5åring for nesten 8 år siden, hadde akkurat droppet ut fra et studie og begynt på et nytt. Bodde i Frogner bydel og fikk ikke ET hevet øyenbryn. Akkurat det merket jeg veldig godt faktisk, for selv var jeg innmari bevisst på alderen min og arbeidssituasjonen min. Både jordmor og helsesøster var knakende fine og faktisk også de andre i barselgruppa.

Men klart, jeg kan forstå hvorfor andre kan velge abort, av den ene eller andre grunnen, og det er faktisk slik at prevensjon kan svikte. Det var det som skjedde meg som gikk på p-piller (fordi jeg var i et fast forhold). Jeg vet at det ikke er like sikkert som kondom, men det alternativet var ikke noe godt synes vi. Nå er min historie en solskinnshistorie da, men jeg har erfart hvor lett det er å bli gravid selv om man bruker prevensjon.