Jeg er jo i de siste dagers prøvelser på siste svangerskap, og flere har sagt at jeg må nyte den siste tiden. Av og til blir jeg litt . Altså, jeg har lette svangerskap uten snev av kvalme, og nesten ikke andre komplikasjoner enn et kranglete (men ikke invalidiserende) bekken. Også ødemer og vondt i hendene nå på slutten. Det er koselig å vite at lille Knøtteliten er inni der, og jeg gleder meg til å treffe henne. Men selve graviditeten tror jeg ikke jeg kommer til å savne. Jeg gjorde det i hvert fall ikke sist, og det var ikke sånn jippi-ni-måneder-gravid som falt meg inn da jeg testet positivt nå. Det var: tenk at vi skal få et nytt barn. Savner dere selve det å gå gravid - altså ikke å skulle få et barn til, men svangerskapet? Er jeg dust som ikke hegner om de siste dagene? Hva går jeg glipp av, egentlig?
