Sv: Den kvinnelige anatomi
Veldig bra innlegg!
Jeg synes det er utfordrende å møte denne problematikken. I rasjonell argumentasjon kan man veldig lett snakke om at den enkelte har ansvar for hva man lar seg påvirke av og hva man selv formidler. Dette er et flott utgangspunkt, men når man vet hvordan påvirkningsmekanismer fungerer og hvor lite rasjonelle mennesker er på dette området tenker jeg at det må mobiliseres bredere enn kun på det individuelle plan.
Forsøker man å si noe generelt om utviklingen blir man lett møtt med forsvarstale.
"Har man lyst har man lov."
"Har man råd har man lov."
"Om du sliter psykisk med kjønnsleppene dine. Hvorfor skal da noen mene noe om at du opererer deg."
"Misunnelse"
"Jantelov"
Når det gjelder ordene så har språket vanvittig stor makt. Hvilke ord vi velger å bruke om oss selv og andre former oss og omgivelsene.
At flertallet av norske tenåringsjenter er misfornøyde med eget utseende og mange omtaler helt normal kropp med negativt ladede ord handler ikke bare om at det finnes noen få foreldre som er på bærtur. Jeg tror vi må innse at vi er fanget de aller fleste av oss og at det vi ubevisst formidler videre er dårlig.
De fleste av oss blir påvirket av dem som er rundt oss. Veldig få er standhaftige nok til å stå i mot press om det bare blir kraftig nok. Det å ikke være standhaftig er ikke et svakhetstrekk heller. Det er menneskelig og helt normalt.
Om det eneste venninner snakker om er valker og vekt så vil de færreste være upåvirket.
Om temaet kameltå blir en snakkis vil mange tenke over denne kameltåa som de aldri har tenkt på før.
Den sinnarynken jeg har hørt om her inne har fått meg til å tenke mye. Ser vi sinte ut, vi som har den? Er det en sannhet? Hvem er det som bestemmer at jeg med rynke er sinna, mens den med botox er snill? Vennlig? Mild?
Tenkte jeg noen sinne over dette tidligere? Nei.
|