[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes heller ikke det har så mye å si om man "kjenner miljøet" etc. Vet vi nå egentlig alt om alle, om økonomi og prioriteringer?

Hadde jeg fått den mailen av Tjorven hadde jeg takket nei. Vi har ikke dårllig råd, men jeg ville ikke prioritert det, og det ville jo gått ut over datteren min.

Nei, man gjør jo ikke det, men noen klasser, nabolag osv er mer sammensveiset enn andre steder. Problemet her er kanskje ikke de foreldrene som prioriterer det bort, men de som må telle på kronene og kanskje ikke får råd til julegaver hvis de ønsker at barne ikke skal oppleve å være utenfor.

Det er ofte slik, etter min erfaring, at de med mest ressurser er de som kaprer foreldremøter og planlegger sosiale arrangementer. Hos oss har foreldregruppa ansvar for å laga en sosial årsplan som det kalles. Jeg synes det er uheldig fordi det gjerne blir noen få som "eier" arrangementene. Dette er gjerne de samme foreldrene som sitter å klager på at de er de eneste som tar i et tak og som bryr seg. Jeg synes det egentlig er litt vanskelig å få innpass og deltar derfor mindre enn jeg kunne gjort. Jeg tror ikke det er bare meg for å si det sånn.

Det jeg mener er at om man inviterer hele jentegjengen på teater (selv om det er privat) så er man med på å skape klassemiljøet, holdninger og stemning i foreldregruppa. Man legger lista, rett og slett. Det er ikke bare ungene som vil kunne føle seg utenfor, men foreldrene også. Sosiale greier for jentegjengen i klassen burde være noe som alle lett kan delta på og noe som de fleste kan ordne til og fikse ved en annen anledning.