[My]

Jeg har vært med på alt hittil i allefall. Har planer om det så langt det lar seg gjøre heretter også. Synes synd på de foreldrene som gjerne vil, men som ikke har mulighet og heller ikke har barnas besteforeldre i nærheten. Også synes jeg synd på de barna som har foreldre som har mulighet, men som ikke gidder.

I dag fikk jeg vært med på både tog og pølse-/isfest etterpå. De fleste barna hadde noen fra familien hos seg, men ikke alle.

Jeg synes det er veldig greit for min egen del også, å av og til få se Johanne i barnehagen, i samhandling med de andre barna og med de voksne. Jeg ser at hun føler seg hjemme og trygg der, og der er godt. Særlig når det finnes dager (ikke mange nå lenger heldigvis) hvor jeg forlater henne med en vond klump i magen fordi hun gråter og ikke vil at jeg skal gå. Jeg ser også at de ansatte er glad i henne, tar henne ofte opp og gir henne mye kos og oppmerksomhet. Hun ler mye når hun er i barnehagen. Ofte og hjertelig. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke føler for å observere dette med egne øyne, når de har mulighet, men bare nøyer seg med det de får fortalt.

Det jeg også synes er interessant å få observere er hvor rolig og harmonisk det er der. Selv i dag, med foreldrene til stede, 15-20 barn (de er to avdelinger som ofte er sammen) fra 0-3 år som spiser pølse og is sammen, også er det så stille og rolig ved bordet! Alle sitter pent og spiser og snakker sammen, og generelt, både under måltider og ellers, er det veldig lite roping og lite gråt i barnehagen. Jeg er kjempeimponert! Jeg trodde det var et bråkete sted, men det er faktisk ikke det.