[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Vi forsøker så godt vi kan å møte på slike arrangementer, nettopp fordi jeg aner skuffelsen hos Andungen de gangene vi har kommet sent, eller Andamannen ikke har kommet. Heldigvis har jeg en fleksibel jobb, slik at det går greit.

Men jeg synes ikke det var spesielt gøy i starten, særlig ikke da han var enda mindre, det var mest "arbeid". Nå synes jeg det er helt OK, bl.a. fordi jeg synes jeg blir bedre kjent med ungen min av å se ham i situasjoner der jeg vanligvis ikke er.

Og ja, jeg vil også gjerne prate med de andre foreldrene. Ikke fordi jeg er så glad i småprat eller fordi jeg trenger flere venner, men fordi det er viktig for meg å få et forhold til foreldrene til de ungene barna mine forholder seg til i dag, og ikke minst i tiden fremover når de blir mer selvstendige. Det gir meg en trygghet, bla.a. Om foreldrene er interessante eller ikke er i grunnen helt poengløst for meg i den sammenhengen.

Veldig enig med deg.

Såframt man har mulighet, bør man absolutt vise barnet at man er interessert i hans/hennes hverdag ved å møte opp på slike tilstelninger.

Jeg jobber som lærer og slutter aldri å forundre meg over det dårlige oppmøtet på foreldremøter. I de tilfellene jeg har lest diskusjoner om dette på nett, er det stadig noen som sier at de synes det er "kjedelig" å delta på slike møter.



Det er som å vifte en rød klut foran meg! Er et møte som omhandler barnet ditt sin hverdag kjedelig ? Hvordan kan det være kjedelig??

Det er nå én ting; men igjen - man viser faktisk interesse for barnet sitt ved å delta på foreldremøter. Det gir et signal til lærerne ( og ja, vi skjønner at man av og til kan være forhindret fra å delta), men ungene vet faktisk ganske tidlig selv om foreldrene dro på møtet eller ikke. Og det er ikke sjeldent at jeg har opplevd at barn synes dette er leit og flaut. For hvis dette gjelder hvert eneste møte, hvert eneste år, er jo det et ganske tydelig signal til barnet om manglende interesse.

Og for det tredje; om møtet skulle være 100% uinteressant, så er det en verdifull arena mht. å bli kjent med foreldrene til klassekameratene til barnet ditt. Det er veldig viktig å kjenne til de andre foreldrene - kanskje spesielt når barnet blir eldre, mer selvstendig og masse på farten. Da er det godt å kjenne til hverandre og slå av en prat om grensesetting og ellers ha litt større sosial kontroll på barnets liv utenfor huset.

Dette ble en liten avsporing, men alikevel to sider av samme sak.

Vil også legge til at man skal være forsiktig med å spekulere så mye over hvorfor foreldre ikke stiller opp. Jeg har jobbet i en klasse hvor hele tre av mødrene hadde sosial angst. Jeg er glad for at de har vært åpne om dette, for det har gjort situasjonen mye ryddigere for oss, barna og dem selv. Mange sliter i sosiale tilstelninger, og det har jeg stor respekt for ( selv er jeg heldigvis spart for denslags : oversosial skravlebøtte: ). De jeg irriterer meg over, er foreldre som tropper opp på "morsomme" tilstelninger og slarver&spiser kake - men som skyr foreldremøter og dugnader som pesten ...